Døgfluenes livsløp
Fiskeleksikon
Innholdsfortegnelse |
Nymfe
Døgnfluene starter som egg. De har en ufullstendig forandring og kommer ut av egget som nymfer. Nymfene representerer det lengste stadiet i døgnfluenes livsløp. Nymefene kan leve fra noen måneder og opp til tre år. Tiden som nymfe er avhengig av vanntemperaturen. Man deler døgnfluenymefene inn i seks forskjellige grupper:
Bunngravende nymfer
I denne kategorien finner vi sanddøgnfluene, blant annet Ephemera vulgata. Nymfene graver seg ned i sand og grus på bunnen av vann og elver. For fiskere er de ikke interessante før de stiger opp mot overflaten for å klekke. Nymfene kan bli opptil 25 millimeter lange og har kropp med kremfarge.
Siltkrabbende nymfer
I denne kategorien finner man slamdøgnfluer og horndøgnfluer. Nymfene krabber rundt på silt- eller sølebunn. Disse nymfene er svært små. De største bare opp til åtte millimeter.
Mosekrypende nymfer
I denne kategorien finner man elvedøgnfluene. Disse mellomstore nymfene finnes stort sett bare i elver. Størrelsen er opp til 13 millimeter. Nymfene er å finne blant mose, bunnplanter eller på steiner. Fisken er interessert i nymfer som mister fotfeste og driver elvelangs, men i like stor grad nymfer som søker mot overflaten for å klekke.
Steinklyngende nymfer
I denne kategorien finn man flatdøgnfluer. Mer konkret Heptagenia sulphurea. Som med den voksne døgnfluen finner du nymfene stort sett i hurtigstrømmende, steinete elver og bekker, men de kan også forekomme i bølgesonen i stille vann. Ofte er det elver som er golde, det vil si med liten grad av bunnvegetasjon. Nymfene har en flat, strømlinjeformet fasong og evner å forflytte seg hurtig selv i stri strøm. Nymfene blir opptil 15 millimeter.
Tregtsvømmende nymfer
I denne kategorien finner man nymfene til Leptophlebia. De blir opptil 12 millimeter lange. Dette er blant de nymfene som er lettest å kjenne igjen, da de har tre veldig lange haler. Finnes i hovedsak i vann eller sakteflytende elver.
Rasktsvømmende nymfer
I denne kategorien man mange forskjellige grupper. Svømmedøgnfluer, bekkedøgnfluer, damdøgnfluer, sporedøgnfluer og aftendøgnfluer finnes i Norge. For fluefiskere er dette den viktigste gruppa nymfer. Du vil som regel finne minst en av artene i alle elver og vann. Baetis rhodani er kanskje den viktigste. Nymfene svømmer energisk. De har slanke kropper og siden av kroppen og halen er fylt med småhår. Nymfene varierer i størrelse fra fem til 19 millimeter. Baetis rhodani er blant de største og kan bli opp til 15 millimeter.
Klekker
Dette er i streng forstand ikke et eget stadie. Det er i denne fasen at nymfen stiger opp til overflaten for å frigjøre seg fra nymfeskallet. For fluefiskere er ofte stadiet meget interessant fordi nymfene i denne fasen er forsvarsløse og et lett byttedyr for fisken. Imitasjonene av klekkerne bærer preg av at vingesekken er på veg ut av nymfeskallet. Stadiet kalles på sportsfiskesjargong for "klekkende dun".
Dun (sub-imago)
Dun-stadiet (sub-imago) er kanskje det viktigste stadiet i døgnfluas liv for fluefiskere. Stadiet varer fra nymfene krabber ut av skallet til de igjen skifter skall og blir spinnere (imago). Døgnfluene er ikke kjønnsmodne. Fargemessig er døgnfluer blassere i fargen enn den kjønnsmodne døgnflue. Blant annet vingene vil være en god indikator på dette. En kjønnsmoden døgnflue har mer gjennomsiktige vinger enn en døgnflue i dun-stadiet.
Spinner (imago)
På slutten av dun-stadiet flyr flua vekk fra vannet og skifter hud enda en gang. I dette stadet (imago) får døgnflua klarere farger. Døgnflua er nå kjønnsmoden og klar til å parre seg. Etter parring faller ofte den kjønnsmodne døgnflua til vannet og dør. Vingene legger seg da rett ut og man får den siste fasen til døgnfluen - spent spinner.
